Til læreren. Her finner du alle tankene bak dette digitale læremidlet beskrevet, slik at du som lærer ikke er usikker på hvordan dette skal brukes, og hva tankene bak hver linje har vært. Er du som lærer usikker vil mest sannsynlig også dine elever være det.
Ansvar for egen læring.
Lærerverket er rettet mot elever fra 8-10. trinn. Det er lagt opp til at elevene selvstendig kan arbeide på sidene, og dermed blir gitt et ansvar for egen læring. Det er lagt opp til at du som lærer introduserer tema og arbeidsverktøyet for elevene, samt oppfølging underveis og ikke minst til slutt. Det er ikke lagt noen retningslinjer i forhold til karaktergivning på fremføring av novellen eller den skriftlige delen elevene produserer, men jeg oppfordrer deg til å gi elevene en form for tilbakemelding, i tillegg til den som elvene gir hverandre. (Til toppen) Layout. Forsiden med Skjønnlitteratur krysset er illustrert med en sti som fører innover i et bart landskap, dette for å symbolisere, at det er elevene som skal skape landskapet. Veien (novellen) blir til mens de går (skriver). Stien forsvinner inn i bildet mellom fjellene, noe som symboliserer det ukjente og at det ikke finnes et fasitsvar på det de skal produsere. Skiltingen underveis symboliserer derimot at det er retningslinjer de skal forholde seg til for ikke å gå seg vil i terrenget. Illustrasjonen på velkommen-siden uttrykker mye av det samme. Her illustreres også at forfatteren av sidene har skapt sitt landskap (det digitale læremiddelet med dets oppgaver), og at elevene skal fylle ut resten. Bildet av forfatteren som kikker rett inn i kameraet, viser at det kreves noe av leseren. Elevene skal ikke forholde seg passiv til sidene de møter. Elevene blir objekt og forfatteren på bildet blir subjekt. (Granly, 2007) Sidenes utforming er gjennomgående lik, med unntak av landskapsbildet øverst som er aktivt og fører fremover. Bildet forandrer seg fra side til side slik at elevene kan se hvor mye de har farget og hvor mye som gjenstår. Dette skal illustrere at de både at de holder på å skape sitt landskap (novellen) og gi en pekepinn på hvor langt det er igjen. (Til toppen)
Fargevalg. Fargevalget er lagt til naturens primær farge grønt. Den har en beroligende effekt og symboliserer vekst, det at noe skal spire og gro frem. Nemlig elevenes fantasi og skaper evne.(Colour centre Norge) (Til toppen)
Font. Fonten som er brukt på samtlige sider er ”Verdana”. Dette er en font som er spesielt laget for dataskjermer. Samt at den øker leservennligheten for lesesvake elever. Skal elevene skrive inn novellen sin på data bør du la de skrive med denne fonten. Ønsker de å skrive ut, vil jeg anbefale å skifte til ”Times New Roman”. Dette er en god skrifttype for å skrive ut, men egner seg svært dårlig for dataskjerm. (e-guiden) (Til toppen)
Navigasjonsmenyen. Navigasjonsmenyen finnes på samtlige sider dette for at elevene til enhver tid skal vite hvor de er og hva som gjenstår. Disse er ordnet etter stabelprinsippet hvor informasjonen bygges underveis. Elevene blir introdusert for opplegget, videre må de selv sanke informasjon og teste seg selv gjennom hele turen. Før de tilslutt jobber med å skrive sin egen novelle med utgangspunkt i all informasjon de har sanket.
I tillegg til disse finnes det lenker med tilbakeknapper og illustrasjoner som fører fremover, dette for å gjøre det mer brukervennlig. Det er også plassert ankere, slik at når de klikker seg ut av en tekst, kommer de direkte tilbake der de var, og ikke til toppen hvor de må ”rulle” nedover igjen. Teksten er også lenket opp med pekere enkelte steder. Slik at elevene kan få mer utfyllende informasjon om et beslektet emne. (Til toppen)
Sidenes informasjonsverdi. Sidene er strukturert etter Gunter Kress sin modell over informasjonsverdi i visuelle komposisjoner. Hvor du i korte trekk finner kjent informasjon til venstre og ny informasjon til høyre, hvor ideal informasjon er plassert øverst, da det er det man ser ved første øyekast, og noe elevene skal strekke seg mot. Real informasjon er plassert nederst. Øverst til venstre finner du et bilde av skjønnlitteratur krysset. Dette er kjent inforasjon fra startsiden. Øverst til høyre finner du de overordnede overskriftene, som forteller om den nye informasjonen elevene har i vente. Til venstre ligger navigasjonsmenyen. Denne er kjent ved at den er gjennomgående lik på alle sider. Nederst til høyre kommer igjen ny informasjon som er beslektet til overskriften øverst til høyre.. Denne måten å strukturere siden på finnes også hos Dagrun Skjelbred som beskriver det å gå fra det kjente til det ukjente som tema-rema. (Til toppen)
Overskriftene, paratekstene og brødtekst. Overskriftene i læremidlet er laget med tanke på refleksjon. De er skrevet i spørsmålsform som senere blir besvart. Det er lagt vekt på koherensen mellom overskrifter, paratekster og brødtekst hele veien. Slik at det skapes en tydelig rød tråd som er lett å følge for elevene. (Til toppen)
Illustrasjoner. Illustrasjonene underveis stimulerer det visuelle, og står til overskriftene, paratekstene og brødtekst. De både underbygger og forsterker. Det er også lagt vekt på det auditive, dette for å tilpasse spesielt for lesesvake elever. (Til toppen)
Oppgaver og TPO. Oppgavene er laget med tanke på tilpasset opplæring. Det er lagt opp til at alle elever kan utvikle seg, uavhengig av hvilket nivå de er på. I alle ”Hva har du lært på denne siden” oppgavene har elevene mulighet til å få hint eller svaralternativer, dersom de står fast. På denne måten får selv de svakeste elevene fullført alle oppgaver. De har her muligheten til å få ”hint” hele veien om de ønsker det eller de kan velge å prøve seg med å svare. De elevene som fullfører oppgavene fort, har hele veien mulighet til å gå videre til nye oppgaver. I ”Leseoppgaver” skal elevene lese en novelle og svare på spørsmål til novellen i etterkant. Her er det lagt opp til at de elevene som ønsker det kan lytte til novellen samtidig som de leser. Spørsmålene i etterkant er også laget med tanke på variasjon og mestring for alle elever. Begge oppgavene innledes med spørsmål uten fasit svar slik at alle elever skal kunne føle mestring. (Til toppen)
Elevenes motivasjon. Motivasjonen for arbeidet ligger i at elevene skal vise frem og presentere sitt arbeid, i en fremføring til slutt. De arbeider ikke kun for seg selv og læreren, men også for klassen som publikum. I tilegg til dette er det lagt ut to lenker hvor elevene kan publisere sine noveller på nett: ”Skrivebua” og ”Skriveverkstedet”. Både skrivebua og skriveverksted er sikre og seriøse nettsteder, som er rettet mot barn og unge. Ved å publisere sine tekster på denne måten øker bevisstheten rundt mottageren av teksten og de blir en del av et sosiokulturelt arbeidsmiljø. ”Skriveverkstedet” som ligger under nettstedet Wiki-spaces er også meget godt egnet for å jobbe med prosessorientert skriving.
-
Tankene bak det digitale læremidlet.I hurtigmenyen nedenfor kan du velge å gå rett inn på de forskjellige overskriftene:
Ansvar for egen læring - Layout - Fargevalg - Font - Navigasjonsmenyen - Sidenes informasjonsverdi - Overskriftene, Paratekstene og brødtekst -Illustrasjoner - Oppgaver og TPO - Elevenes motivasjon
Tilbake til lærerveiledning
Til læreren.
Her finner du alle tankene bak dette digitale læremidlet beskrevet, slik at du som lærer ikke er usikker på hvordan dette skal brukes, og hva tankene bak hver linje har vært. Er du som lærer usikker vil mest sannsynlig også dine elever være det.
Ansvar for egen læring.
Lærerverket er rettet mot elever fra 8-10. trinn. Det er lagt opp til at elevene selvstendig kan arbeide på sidene, og dermed blir gitt et ansvar for egen læring. Det er lagt opp til at du som lærer introduserer tema og arbeidsverktøyet for elevene, samt oppfølging underveis og ikke minst til slutt. Det er ikke lagt noen retningslinjer i forhold til karaktergivning på fremføring av novellen eller den skriftlige delen elevene produserer, men jeg oppfordrer deg til å gi elevene en form for tilbakemelding, i tillegg til den som elvene gir hverandre.
(Til toppen)
Layout.
Forsiden med Skjønnlitteratur krysset er illustrert med en sti som fører innover i et bart landskap, dette for å symbolisere, at det er elevene som skal skape landskapet. Veien (novellen) blir til mens de går (skriver). Stien forsvinner inn i bildet mellom fjellene, noe som symboliserer det ukjente og at det ikke finnes et fasitsvar på det de skal produsere. Skiltingen underveis symboliserer derimot at det er retningslinjer de skal forholde seg til for ikke å gå seg vil i terrenget.
Illustrasjonen på velkommen-siden uttrykker mye av det samme. Her illustreres også at forfatteren av sidene har skapt sitt landskap (det digitale læremiddelet med dets oppgaver), og at elevene skal fylle ut resten. Bildet av forfatteren som kikker rett inn i kameraet, viser at det kreves noe av leseren. Elevene skal ikke forholde seg passiv til sidene de møter. Elevene blir objekt og forfatteren på bildet blir subjekt. (Granly, 2007)
Sidenes utforming er gjennomgående lik, med unntak av landskapsbildet øverst som er aktivt og fører fremover. Bildet forandrer seg fra side til side slik at elevene kan se hvor mye de har farget og hvor mye som gjenstår. Dette skal illustrere at de både at de holder på å skape sitt landskap (novellen) og gi en pekepinn på hvor langt det er igjen.
(Til toppen)
Fargevalg.
Fargevalget er lagt til naturens primær farge grønt. Den har en beroligende effekt og symboliserer vekst, det at noe skal spire og gro frem. Nemlig elevenes fantasi og skaper evne. (Colour centre Norge)
(Til toppen)
Font.
Fonten som er brukt på samtlige sider er ”Verdana”. Dette er en font som er spesielt laget for dataskjermer. Samt at den øker leservennligheten for lesesvake elever. Skal elevene skrive inn novellen sin på data bør du la de skrive med denne fonten. Ønsker de å skrive ut, vil jeg anbefale å skifte til ”Times New Roman”. Dette er en god skrifttype for å skrive ut, men egner seg svært dårlig for dataskjerm. (e-guiden)
(Til toppen)
Navigasjonsmenyen.
Navigasjonsmenyen finnes på samtlige sider dette for at elevene til enhver tid skal vite hvor de er og hva som gjenstår. Disse er ordnet etter stabelprinsippet hvor informasjonen bygges underveis. Elevene blir introdusert for opplegget, videre må de selv sanke informasjon og teste seg selv gjennom hele turen. Før de tilslutt jobber med å skrive sin egen novelle med utgangspunkt i all informasjon de har sanket.
I tillegg til disse finnes det lenker med tilbakeknapper og illustrasjoner som fører fremover, dette for å gjøre det mer brukervennlig. Det er også plassert ankere, slik at når de klikker seg ut av en tekst, kommer de direkte tilbake der de var, og ikke til toppen hvor de må ”rulle” nedover igjen. Teksten er også lenket opp med pekere enkelte steder. Slik at elevene kan få mer utfyllende informasjon om et beslektet emne.
(Til toppen)
Sidenes informasjonsverdi.
Sidene er strukturert etter Gunter Kress sin modell over informasjonsverdi i visuelle komposisjoner. Hvor du i korte trekk finner kjent informasjon til venstre og ny informasjon til høyre, hvor ideal informasjon er plassert øverst, da det er det man ser ved første øyekast, og noe elevene skal strekke seg mot. Real informasjon er plassert nederst.
Øverst til venstre finner du et bilde av skjønnlitteratur krysset. Dette er kjent inforasjon fra startsiden. Øverst til høyre finner du de overordnede overskriftene, som forteller om den nye informasjonen elevene har i vente. Til venstre ligger navigasjonsmenyen. Denne er kjent ved at den er gjennomgående lik på alle sider. Nederst til høyre kommer igjen ny informasjon som er beslektet til overskriften øverst til høyre..
Denne måten å strukturere siden på finnes også hos Dagrun Skjelbred som beskriver det å gå fra det kjente til det ukjente som tema-rema.
(Til toppen)
Overskriftene, paratekstene og brødtekst.
Overskriftene i læremidlet er laget med tanke på refleksjon. De er skrevet i spørsmålsform som senere blir besvart. Det er lagt vekt på koherensen mellom overskrifter, paratekster og brødtekst hele veien. Slik at det skapes en tydelig rød tråd som er lett å følge for elevene.
(Til toppen)
Illustrasjoner.
Illustrasjonene underveis stimulerer det visuelle, og står til overskriftene, paratekstene og brødtekst. De både underbygger og forsterker. Det er også lagt vekt på det auditive, dette for å tilpasse spesielt for lesesvake elever.
(Til toppen)
Oppgaver og TPO.
Oppgavene er laget med tanke på tilpasset opplæring. Det er lagt opp til at alle elever kan utvikle seg, uavhengig av hvilket nivå de er på. I alle ”Hva har du lært på denne siden” oppgavene har elevene mulighet til å få hint eller svaralternativer, dersom de står fast. På denne måten får selv de svakeste elevene fullført alle oppgaver. De har her muligheten til å få ”hint” hele veien om de ønsker det eller de kan velge å prøve seg med å svare. De elevene som fullfører oppgavene fort, har hele veien mulighet til å gå videre til nye oppgaver. I ”Leseoppgaver” skal elevene lese en novelle og svare på spørsmål til novellen i etterkant. Her er det lagt opp til at de elevene som ønsker det kan lytte til novellen samtidig som de leser. Spørsmålene i etterkant er også laget med tanke på variasjon og mestring for alle elever. Begge oppgavene innledes med spørsmål uten fasit svar slik at alle elever skal kunne føle mestring.
(Til toppen)
Elevenes motivasjon.
Motivasjonen for arbeidet ligger i at elevene skal vise frem og presentere sitt arbeid, i en fremføring til slutt. De arbeider ikke kun for seg selv og læreren, men også for klassen som publikum. I tilegg til dette er det lagt ut to lenker hvor elevene kan publisere sine noveller på nett: ”Skrivebua” og ”Skriveverkstedet”. Både skrivebua og skriveverksted er sikre og seriøse nettsteder, som er rettet mot barn og unge. Ved å publisere sine tekster på denne måten øker bevisstheten rundt mottageren av teksten og de blir en del av et sosiokulturelt arbeidsmiljø. ”Skriveverkstedet” som ligger under nettstedet Wiki-spaces er også meget godt egnet for å jobbe med prosessorientert skriving.
(Til toppen)
Tilbake til lærerveiledning
Tilbake til 1. time